Høyere utdanning har i løpet av de siste femti årene utviklet seg fra embetsmannsskole til allmennutdanning. Studenttallet har økt fra 6 000 til 200 000, og universiteter og høgskoler har vokst i takt med det økende studenttallet. Institusjonene er blitt viktige aktører i samfunnsutviklingen. Boken beskriver utviklingen av høyere utdanning i Norge slik den har foregått i en vekselvirkning mellom nasjonal politikk og internasjonale ideer.

Denne utviklingen har nær sammenheng med Universitets- og høgskolerådets historie. Samarbeidet mellom universiteter og høgskoler går tilbake til 1958, hvor rektorene ved lærestedene møttes en eller to ganger årlig for å drøfte temaer av felles interesse. Møtene ble formalisert gjennom Det norske universitetsråd i 1977, som ble en slagkraftig organisasjon for universitetssektoren i Norge og en aktør i det internasjonale universitetssamarbeidet. Denne boken dokumenterer historien fram til 2000 da Universitetsrådet og Det norske høgskolerådet gikk sammen og dannet Universitets- og høgskolerådet.

I boken berøres viktige utdanningspolitiske spørsmål som:
• Lik rett til høyere utdanning
• Opptak på grunnlag av realkompetanse
• Utviklingen av en organisert forskerutdanning
• Forskerrekruttering og karriereutvikling
• Norgesnettet for høyere utdanning og veien videre inn i den europeiske Bologna-prosessen.