I denne første brede fremstillingen av selvportrettet som sjanger forteller kunsthistoriker Ingeborg Glambek en spennende historie om skiftende kunstidealer, moral og menneskesyn. Boken tar for seg selvportrettets særstilling, ikke bare hvordan kunstneren så seg selv, men også hvordan portrettene er gode kilder til generell kunnskap om kunstneres, og dermed også kunstens rolle og status i ulike tider og miljøer. Her presenteres selvportrettets historie i lys av skiftende tiders ulike kunstidealer og syn på forholdet mellom kunstneren og samfunnet. Den rikt illustrerte boken er en grundig innføring og en gjennomgang av de forskjellige stilperiodene i historien. I Glambeks tolkning blir dette en original, morsom og spennende kulturhistorie om en av kunstens største sjangre.