Universitetet i Oslo har utdannet lærere i snart 200 år. Lærerutdanningen har siden universitetet ble opprettet i 1811 vært en profesjonsutdanning på linje med utdanningen av leger og jurister. I lang tid var lærerutdanningen strengt fagbasert uten innslag av praksis og pedagogikk. Etter stor strid og påtrykk fra skolehold ble Pedagogisk seminar opprettet i 1907, den institusjonen som i dag har vokst seg til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. I den aktuelle skole- og utdanningspolitiske debatten er det enighet om at lærernes utdanning må styrkes og at dette er særskilt presserende nå som det skjer et generasjonsskifte i skolen med stor etterspørsel etter kompetente lærere. Stadig oftere vises det til universitetets viktige rolle i lærerutdanningen ved sin forening av solid forskningsbasert faglighet og praktisk pedagogisk profesjonsinnretning. Denne boka går inn i historien til lærerutdanningen ved universitetet i Oslo for å analysere og diskutere motsetninger og muligheter. Boka er blitt til i samarbeid mellom historikere og pedagoger. Den er rikt illustrert med bilder fra universitets- og skolehistorien.