Denne boka krysser grensene mellom litteratur, film og juss. Boka viser hvordan familielivet har blitt skildret av diktere og filmskapere, og hvordan fortellingene har fått betydning for lovgivningen fra 1800-tallet og frem til i dag. Med eksempler fra en rekke berømte verker - bl.a. Et dukkehjem, Hellemyrsfolket, De vergeløse og Kramer vs. Kramer - viser forfatteren hvordan kunstens og familierettens historie er tett sammenvevd. Fra Ibsens og Skrams tematisering av kvinnen i og utenfor ekteskap, følges utviklingen gjennom "barnets århundre" og frem til dagens lovgivning, med fokus på fedre og barns rettigheter. Gjennom sin tverrfaglige tilnærming er boka et originalt bidrag til både litteraturfaget og rettshistorien - og til dagens familierettslige samfunnsdebatt.