I løpet av 400-tallet skjedde en til tider dramatisk "invasjon" av den østromerske hovedstaden, ved at asketer gjorde byen til arena for sin virksomhet. Og det skjedde samtidig med at byen gjennomgikk en viktig politisk, arkitektonisk og ideologisk utvikling. I avhandlingen Med Byen som arena viser Christine Amadou hvordan den asketiske tradisjonen som gjerne knyttes til ørkenen, påvirket også byen med stor B, Konstantinopel. Gjennom nærlesning av helgenvitaer, fortellinger om hellige liv, analyserer Amadou ulike sider ved møtet mellom storbyen og ørkenasketene. Blant annet trekker hun frem betydningen de kvinnelige asketene hadde, og hvordan kvinnelig fromhet antok helt spesielle former og fikk en særegen teologisk overbygning når den ble utøvet i den keiserlige storbyen. Avhandlingen viser hvordan den asketiske ørkenkristendommen ble en viktig del av den østromerske hovedstadens kristne identitet, og hvordan helgenvitaene kan leses ikke bare som fortellinger om enkelte hellige liv, men også om storbyen og om samspill og konfrontasjon mellom byens overdådige rikdom og asketenes ekstreme fattigdom.