Knut Nydal viser hvordan den norske antirasistiske bevegelsen vokste fram hovedsakelig som et venstresideprosjekt fra midten av 70-tallet. Boken viser hvordan bevegelsen, med sitt diskursive gjennombrudd i 1983, på få år fikk bred oppslutning i flere lag av befolkningen. Innen 1987/88 hadde den karakter av geografisk spredning, ungdomsdeltakelse og innvandrerdeltakelse og bevegelsen fikk tilslutning fra en rekke etablerte organisasjoner i det norske samfunnet. Den norske antirasistiske bevegelsen utviklet seg til å bli et selvstendig sosialmoralsk og politisk felt som hadde sine entreprenører, aktivister og tilhengere og et reelt mobiliseringspotensial. Ved å følge den antirasistisk bevegelsens utvikling i Norge, viser Nydal hvordan tilførslene av sterke ideologisk impulser fra britisk og fransk antirasisme ble bestemmende for den særnorske utviklingens ideologi og praksis. Boken har to overordnede siktemål: å bidra til den tverrfaglige debatten om de nyere sosiale bevegelsene og å skrive historien om framveksten av norsk antirasisme. Således kan boken sies å være et sosialhistorisk bidrag til å formidle historie nedenfra – knyttet til aspekter ved framveksten av det flerkulturelle samfunnet og ved innvandreraktørers perspektiver.