Er kontroll av unge gutters kriminalitet kontroll av maskulinitet? Denne bokens hovedfokus er det institusjonelle blikket som preget arbeidet ved Foldin verneskole (tidligere Bastøy skolehjem) i perioden 1953-1970. Verneskolens målsetting var å hjelpe barn og unge med tilpasningsvansker til å komme på rett kjøl og bli lovlydige borgere. Tanken bak verneskolene var at unge lovovertredere ikke trengte straff, men "oppdragelse, karakterdanning og arbeidstrening". En slik oppdragelse og karakterdanning er ikke kjønnsnøytral. Når barn og unge skal oppdras til å bli "skikkelige folk" er det til å bli en "skikkelig gutt" eller en "skikkelig jente". I denne boken står maskulinitetsperspektivet sentralt i analysen av arkivmaterialet fra Foldin verneskole. Boken viser at et kjønnsperspektiv er nyttig for å forstå både hvorfor unge gutter begår kriminalitet og hvordan kjønn påvirker samhandlingen og det daglige livet i institusjonen. Boken formidler også historien om Foldin verneskole, en institusjon som ettertiden har visst lite om. Institusjonen er langt mer kjent og beryktet fra den tiden den var Bastøy skolehjem. Men historien om Foldin avviker fra historien om Bastøy og mange andre av fortidens store, landsdekkende institusjoner. Historien om Foldin er ikke en historie om omsorgssvikt og overgrep. Foldin lyktes i å gi, i hvert fall en del av guttene, omsorg og et pusterom fra et vanskelig liv.