Eric Papazian drøfter her Chomskys påstand om at grunnleggende deler av språkkunnskapen er medfødt. Papazian argumenterer for at språk er tillært i sin helhet, på samme måte som vi lærer alt annet. Det legges vekt på å skille mellom evner på den ene siden og kunnskaper og ferdigheter på den andre. Språk plasseres i forhold til skillet natur og kultur. Boka prøver også å si noe om hva språk er, dvs. hva man lærer når man lærer språk, og om hvordan språk læres. I den forbindelse kommer forfatteren inn på mer allmenne kunnskaps-teoretiske problemstillinger, som den hypotetiskdeduktive metoden og især induksjon. Også forholdet mellom språklæring og språkvitenskap - og mellom språklæring og språkendring - blir tatt opp. Boka vil ha interesse for alle som driver med språklæring og språkundervisning enten praktisk eller teoretisk, dvs. språklærere, især morsmålslærere, språkforskere og språkstudenter.