I en voksende faglitteratur blir krig, massakrer og konsentrasjonsleirer i Namibia ofte beskrevet som «det tjuende århundrets første folkemord». Dette er utgangspunktet for en inngående studie av tysk kolonialisme i Namibia, der hovedvekten er lagt på perioden 1903-1908. Sentralt står utviklingen av den tyske krigføringen i retning av folkemord, som endte med at to tredeler av befolkningen i den sentrale og sørlige delen av landet mistet livet. Boka bygger også på nytt materiale om konsentrasjonsleirene, og påviser mange forbindelseslinjer mellom kolonialisme og det tredje riket under Hitler. I tillegg til å behandle Namibia som et eksempel, gir boka en oversikt over de siste års fagdiskusjon om folkemord som historisk fenomen.

«Tore Linné Eriksen har skrevet en klar og nyskapende fremstilling av det forrige århundrets første folkemord, og viser at det er en uhyggelig kontinuitet i språk og tenkemåte fra den tyske kolonihærens massedrap i Namibia til nazistenes forsøk på å utrydde Europas jøder 35 år senere. En bok til fordypet kunnskap om undersiden av den europeiske sivilisasjon, som fortjener et stort publikum.»