Paal-Helge Haugen (f. 1945) er en av vår tids viktigste norske forfattere. Dette er den første boka som tar for seg heile Haugens forfatterskap fra Blad frå ein austleg hage (1965) til Skin (2007). Både i nærlesing av enkelttekster og forfatterskapet i en større kulturell sammenheng ser Gulliksen på Haugens forhold til amerikansk og engelskspråklig litteratur, malerkunst, bygdekultur og kirkehistorie. Det blir lagt særlig vekt på Haugens protestantiske poetikk i en sekularisert kultur. Hans modernisme har røtter i både T.S. Eliot og Thomas Kingos tekster. Haugen refererer både til en internasjonal folkekultur og en stor og allsidig lærdomstradisjon. Tekstene hans beveger seg innafor ulike sjangre som essayistikk, poesi, prosa, prekener, salmer, haiku, stev, og kirkespill. Begrepet "paradoksal trøst" er henta fra Haugen sjøl og brukes som nøkkel til heile forfatterskapet.