Amalie Skram var en skarp iakttager av det komplekse samspillet mellom samfunnets og individets forhold til seksualitet, kropp og språk. Hennes kvinneskikkelser krever medlidenhet fordi de blir undertrykt, samtidig som de hevder seg selv ved å sette sin tilværelse i scene. Romanene Constance Ring, Lucie, Fru Inés og Forrådt har vært oppfattet som naturalistiske skildringer av ekteskap på 1800-tallet. Medlidenhet og melodrama utvider forståelsen av disse tekstene ved å hente inspirasjon fra moderne kjønnsteori og Stanley Cavells filosofi om den ukjente kvinnens melodrama. Denne boken presenterer og kommenterer tidligere forskning på Skram, gir et innsyn i hennes litteraturkritikk, og innholder nye lesninger av de fire ekteskapsromanene.