Bostad ønsker med denne avhandlingen å lansere en tese om en ny og tillitsfull skeptiker - en som også kan fremstå som en troverdig filosof. Temaet for avhandlingen er å rekonstruere en form for skeptisisme ut fra problemstillingen: "Hvordan kan en skeptiker ha overbevisninger?" I denne doktoravhandlingen gjennomgår Bostad den klassiske skeptisismens egenart og lanserer et forsvar for en moderne skeptiker som er søkende og bærer av tillit og tiltro. Tema for avhandlingen er å rekonstruere en form for skeptisisme ut fra følgende problemstilling: Hvordan kan en skeptiker ha overbevisninger? Det har vært vanlig å identifisere skeptikeren som en som tviler, mens det er Bostads hypotese at skeptikeren har en grunnleggende sikkerhet som gir seg utslag i ulike former for tiltro til virkeligheten. Denne rekonstruksjonen trekker særlig veksler på en retning innenfor skeptisismen, nemlig den pyrrhoniske. Ordet "pyrrhonisme" peker tilbake på en strømning innenfor den antikke skeptisismen, og Bostads forsvar for å gjenopplive denne filosofiske retningen i form av en særegen tolkning, har først og fremst å gjøre med at hun finner fruktbare perspektiver på kunnskaps- og erkjennelsesteori i nettopp denne filosofitradisjonen, og mener det er nødvendig å ta en slik posisjon på alvor - noe som det hittil kun har vært spede forsøk på. Bostad utvikler her et forsvar for en pyrrhonisk inspirert skeptisisme som representant for en filosofisk tradisjon i vestens filosofi som primært handler om individets evne til selvrefleksjon og bevissthetsforflytning, og ikke om et rasjonelt forsvar for en doktrine. Tesen er at en slik skeptiker kan være en svært troverdig filosof.