Boken er en analyse av kirkelig trosformidling i nordisk kristningskontekst, i et tidsspenn fra tidlige karolingiske misjonsframstøt til ca. 1100. Det legges vekt på å vurdere den kirkelige virksomhet som uttrykk for både kontinuitet og transformasjon. Et nordisk perspektiv peker seg ut fordi det er den kirkelig organiserte misjonsvirksomheten, rettet mot regionen som helhet, som primært undersøkes. Tilnærmingsmåten gjør at ulike kildetyper kan kombineres for å kaste lys over temaet. Studien er primært et historisk/ kirkehistorisk arbeid, men gjør seg i stor grad nytte av tverrfaglig innsikt. Den kaster nytt lys over lite bearbeidede tema, og tar standpunkt til fortsatt omdiskuterte spørsmål i nordisk trosskifteforskning.