Skal universitetet legge størst vekt på det som er “nyttig”, eller er en dypere “dannelse” og “ren vitenskap” viktigst? Og hvordan bestemmes hva som er nyttig, hva dannelse er og hva som skal kalles vitenskap? Her drøftes striden om disse spørsmål ved starten av vårt første universitet (1811–1840). Forfatteren tar utgangspunkt i striden om økonomi-faget fordi de ulike holdningene til dette fagets plass avhang så sterkt av ulike syn på et universitets oppgaver. Samtidig rådet det forskjellige oppfatninger av hva som kunne kalles vitenskap. Både humanister og naturvitere er med, og vi får et nytt og mer sammensatt bilde av såvel vitenskapsteori som vitenskapelig praksis i Norge i denne perioden. Skildringen av økonomiprofessoren G. F. Lundhs kamp for sitt fag gir også innsyn i en universitetslærers liv og arbeidsbetingelser i disse tidlige år av vårt universitets historie. I tillegg følger vi ham på mange andre arenaer – fra Magazin for Naturvidenskaberne og et samfunn for norsk språk og historie, til forretningsdrift, offentlige kommisjoner og Selskapet for Norges Vel – arenaer der viktige sider av det nye norske samfunn ble formet.