I dagens kommersielle musikkverden (også innenfor den klassiske sjangeren) er det nokså tydelig at det er flere enn utøveren som profilerer, formidler og fortolker det musikalske uttrykket. Mest usynlig synes analytikeren å være. Denne boken er et forsøk på å forbedre balanse mellom ulike kompetanser i de kommunikative rammene rundt musikk. Men for å lykkes må analytikeren utvide sitt nedslagsfelt/arbeidsområde for sine fortolkninger, og da må fortolkningene også kunne ikles en språkdrakt og tenkemåte som kan gi respons hos de som er interessert i klassisk musikk, men som ikke selv er analytikere eller akademiske musikkvitere.