Boken tar opp problemstillingen om hvordan ulike tilnærminger til prinsippet om tilpasset opplæring for alle påvirker seleksjonen og den sosiale reproduksjon i skolen. Forfatteren diskuterer sentrale spørsmål knyttet til dette, som likhet og rettferdighet i oppdragelse og opplæring. Han argumenterer for å utvikle profesjonskunnskap som kan gjøre lærere i stand til kritisk å reflektere over hvordan deres valg kan fremme eller hemme opplæringen. Han belyser og problematiserer den grunnleggende ideen om alles rett til kunnskap og dannelse ut fra den enkeltes evner og forutsetninger. Spørsmålet som stilles er hvordan denne idé skal kunne realiseres uavhengig av elevens sosiale og kulturelle bakgrunn.

Kristiansen ser videre på den sosiale reproduksjon som skjer gjennom det norske utdanningssystemet, til tross for at politiske myndigheter i tiår etter tiår har hatt som uttrykt målsetting å utjevne sosiale forskjeller. I boken behandles en rekke pedagogiske paradokser som elevens rett til beskyttelse versus retten til selvbestemmelse, og retten til like muligheter versus retten til å være ulik og autonom.

Boken introduserer sentral teori knyttet til rettferdighet, likhet og makt. Mye av denne teorien er lite kjent på norsk, og gir et vitenskapsteoretisk grunnlag for didaktisk tenkning som understøtter ideer om en ny og alternativ didaktisk modell. Den er aktuell som fag- og lærebok i lærerutdanning og pedagogikkstudier ved universitetene, og på masterstudier som behandler utdanningsrelaterte spørsmål.Tema er også aktuelt for lærere i grunn- og videregående skole.