Boken bygger på en femtenårig longitudinell studie av 85 ungdommer, hvorav en tredjedel er jenter. Ungdommene hadde alvorlige problemer med skoleskulk, rus og kriminalitet. De fikk i perioden 1981-1985 ulike former for hjelp i barnevernstiltaket Buskerudprosjektet, under prosjektet Alternativ til fengsling av ungdom. Ingeborg Marie Helgeland har samlet data da ungdommene var 14-15 år, 20 år og 30 år gamle. Hun beskriver ungdommenes livsløp og livssituasjon som 30-åringer. Lever de i parforhold? Har de barn, arbeid, utdanning, bolig og sosial tilhørighet? Hva forteller ungdommene selv om livene sine? Viser studien noen vendepunkter eller hendelser som har kunnet snu en negativ utvikling? Hvilken betydning har barnevernstiltakene hatt? Hvilke mønstre ser vi for jentene og hvilke for guttene? Hvilken betydning har de voksne innen barnevernet hatt? Hvilken rolle spiller foreldrene etter at ungdommene ble voksne?