Sykdom som litteratur handler om hvordan noen av våre mest kjente sykdommer fremstilles i skjønnlitteraturen. Gjennom tretten kapitler beveger vi oss i litteraturhistorien fra antikken og bibelsk tid til vår samtids romankunst. Tekstene som analyseres har sykdom som ramme, plot eller sentralt tema, og det handler om både individuelle og kollektive sykdomserfaringer.
 
Mens fagmedisinen er opptatt av det universelle og lovmessige, kan litteraturen gi innsikt i det partikulære, det individuelle og subjektive. Samtidig kan det skjønnlitterære språket være mer presist når det gjelder hvordan en diagnose eller en sykdom faktisk oppleves. Litteraturen setter ord på det sammensatte og ofte paradoksale ved sykdomserfaringen, og den utvider våre begreper om sykdommens mening. Litteraturen gir trøst, men stiller også en diagnose over livet, sorterer symptomer, fanger opp eksistensens tråder og spinner en vev rundt lidelser og plager av alle mulige slag.
 
Denne nyskapende boken springer ut av fagfeltet humanistisk helse- og sykdomsforskning, og har som mål å gi et bidrag til forståelsen av sykdom. For sykdom er en fellesmenneskelig erfaring, og når den rammer, er det å sette ord på lidelsen avgjørende.
 
”Smerten dramatiserte det faktum at jeg har en kropp, nei at jeg er en kropp, og i dette faktum, at jeg er en kropp lå det en slags merkelig trøst, nesten en trygghet, omtrent som et ensomt menneske føler trygghet ved nærværet av et husdyr. Dette husdyret mitt var svært problematisk og lignet, særlig i tidlige morgentimer, mer på et villdyr, men det var allikevel min smerte og ingen annens.”