Poetikk er læren om diktekunstens vesen, former og virkemidler. Denne avhandlingen utreder de litterære fremtredelsesformene og virkemidlene i Camilla Wergelands dagbok. Dagboken er vår kilde til kjærlighetsfortellingen om Camilla Collett og Johan Sebastian Welhaven, men allerede fra første setning glir kjærlighetsobjektet unna tekstens beskrivelse. I stedet for å nærme seg den elskede avslører skriften det selv som fortelleren ikke var seg bevisst før hun begynte å skrive. Dagboken fremstiller et jeg som møter de særegne utfordringene som ligger i å innta en kvinnelig subjektsposisjon i en patriarkalsk epoke ved å skrive om at hun skriver om sin kjærlighet, og ved å skrive seg inn i den store kjær lighetslitteraturen. Da mister også dagbokens historiske referensialitet sin betydning.