Boken handler om hvordan fire minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge arbeider med litteratur av Ibsen, Kielland, Lie, Skram og Hamsun gjennom tre år i videregående skole, og om hvordan dette arbeidet både påvirker og påvirkes av deres sosialisering i det norske samfunnet. Studien tar utgangspunkt i undervisning der Rita Hvistendahl selv har vært lærer i klasserommet. I boken dokumenteres og analyseres elevenes arbeid med norsk litteratur i klasserommet i store og fyldige leserportretter, ett av hver elev. Forfatteren viser hvordan elevenes kulturelle kompetanse utvikles i integrativ retning, og hvordan arbeidet med litteraturen virker allmenndannende. Studien belyser det tette interessefellesskapet mellom elevene og skolen, men den viser også hvordan verdikonflikter mellom elever, hjem og skole kan komme til uttrykk når elevene bruker arbeidet med norsk litteratur på skolen i egen identitetsutvikling, og lærerens betydningsfulle rolle i dette arbeidet blir tydelig. Hvistendahl viser betydningen av vide felles rammer og kulturell refleksjon i skolen for å inkludere elevene og deres kunnskaper og erfaringer i arbeidet med norsk litteratur i klasserommet.