Den færøyske lyrikeren Christian Matras (1900–1988) er lite kjent blant nordiske lesere, men må regnes som en av de store lyrikerne i nordisk litteratur. Denne boka, som er Anne-Kari Skarðhamars doktoravhandling, analyserer Matras’ livstolkning og syn på diktning, slik det kommer til uttrykk i de lyriske tekstene. Erindring om barndomserfaringer av natur og kulturtradisjon er grunnleggende for Matras' diktning. Opplevelsene er bevart, omskapt og reorganisert i diktene, slik at en kan betegne Matras' poetikk som en erindringens poetikk. Det kraftfulle og motsetningsfylte i færøysk natur er nedfelt i tekstene, og middelalderballader er en av flere komponenter i den kulturtradisjonen Matras forholder seg til og fornyer. Idealer for diktning kommer til uttrykk blant annet i dikt om andre diktere (Olav Aukrust, Henrik Wergeland, Olaf Bull og Robert Burns). Utviklingen i Matras' lyrikk går fra idealistisk stil i de tidlige diktene til en mer korthuggen, fortettet stil i de senere. Matras skiller selv mellom en estetisk betrakterholdning til naturen og en mer gjennomgripende opplevelse av et avhengighetsforhold til naturkreftene. I boka karakteriseres naturopplevelsene som kosmiske, sublime og religiøse, noen ganger med islett av mystikk. I analysen av Matras' diktning påvises sammenheng mellom skaperkraften i naturen og den poetiske skaperkraften hos dikteren. Anne-Kari Skarðhamar er førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo. Hun har blant annet skrevet en rekke artikler i tidsskrifter og bøker om færøysk litteratur og om litterære barneskildringer, ”Litteraturundervisning. Teori og praksis” (Oslo 1993/ 2001/København 2002) og er medforfatter i ”Litteratur, bilde og musikk. Bidrag til en tverrfaglig didaktikk” (Oslo 2001).