Ved en analyse av sagaer datert fra tidlig 1200-tall til omkring 1300 vises et skifte i lederskapsideologi på Island omkring 1250. Kildematerialet består av tekster fra ulike sjangre: fortidssagaer, biskopssagaer og sturlungesagaer. For å kunne utlede endring fra et variert litterært materiale drøftes teoretiske og metodiske spørsmål som forholdet mellom tekst og kontekst, sannhet og sjanger, nasjonalisme, kildekritikk og bokprosa, kvantifisering og analogier. I tillegg behandles begreper som leder, lederskap og ideologi. I forbindelse med den empiriske undersøkelsen diskuteres gavens, gjestebudets og lederfremtoningens rolle som politiske verktøy i forhold til ulike økonomiske integrasjonsprinsipper, samt teorier om sivilisering og sosialt demonstrativt forbruk. Årsakene til gjennombruddet for en ny lederskapsideologi kan oppsummeres slik: Under det øverste ledersjiktet på Island vokste det fra omkring 1200 frem et ledersjikt bestående av velstående bønder. Denne gruppen var i særlig grad rede mottakere av nye impulser som islandske hirdmenn, den norske kongen, utenlandske geistlige og norske handelsmenn brakte til landet. Disse impulsene var for det første endringer i klerkerollen til et klarere avgrenset alternativ til øvrig eliteadferd, for det andre kongedømmets offisielle argumentasjon for et tjenestearistokrati, og for det tredje ridderlitteraturens høviske idealer for adferd som i økende grad favoriserte og legitimerte sosialt demonstrativt forbruk og dannelse som eliteuttrykk.