Denne boken tar utgangspunkt i motsetningsfylte krav som stilles til lærere og andre som møter religiøs tro i yrket, enten som undervisningstema eller som personlig tro hos barn og voksne. Forfatteren drøfter vilkår for å snakke om religiøs tro i vårt samfunn og betydningen av å være ekte i den oppgaven. Skole og barnehage blir brennpunkt for drøftingen. Det handler om å skille mellom politiske og pedagogiske verdisett. Videre handler det om å finne en etikk som fungerer for senmoderne mennesker. Forfatteren argumenterer for en «autentisitetsetikk», en etikk som verdsetter ekthet uten å havne i selvsentrert individualisme. Faglighet og ekthet i møte med religiøs tro kan utvikles i en forståelse av spiritualitet og undring. En lærer som vil være både faglig og ekte i møte med barn må selv våge seg ut i en undringsreise.