Dette volumet presenterer to studier av den østnorske bronsealder og tidlige jernalder. Lisbeth Skogstrand, I krig og evighet? Kjønnsideologiske forestillinger i yngre bronsealder og eldre førromersk jernalder belyst gjennom graver og helleristninger i Østfold, har som teoretiske utgangspunkt Donna Haraways metodologi for å oppnå situert kunnskap og Judith Butlers tese om kjønn som performativt. Studien diskuterer hvordan kjønnsideologiske forestillinger kan forstås som iscenesatt og hva denne iscenesettelse kan fortelle om kjønnsforestillinger. Det argumenteres for at kjønnsforestillinger reproduseres gjennom gravleggingsritualer og helleristninger. I 2004 fikk Skogstrand Pris for fremragende bidrag til kvinne- og kjønnsforskning for avhandlingen. Elisabeth Eriksen, Kosmografi i bronsealderen – en analyse av det sørvestlige Sandefjord, analyserer geografi , helleristninger og graver. Eriksen reiser spørsmålet om hvorfor enkelte områder i landskapet har flere fortids minner enn andre, og hevder at svaret er å finne i landskapsrommets evne til å formidle kosmologien. I bronsealderen reflekterer kosmologien en syklisk verdensforståelse. Gjennom en modell utarbeidet av Edmund Leach deles landskapsrommet inn i soner, med sjøen og raet som naturlige grenser. Sonene knyttes til kosmologien, der vann er et livgivende element og bergområdene bak raet symboliserer det ufruktbare.