Knapt noen begivenhet i vår skoles historie har vakt slik nasjonal og internasjonal oppmerksomhet som norske læreres kamp mot nazismen og diktaturet under andre verdenskrig. For å sikre sin maktposisjon på lengre sikt, var det særlig viktig for det norske okkupasjonsstyret å vinne barns og unges sinn for det nazistiske menneskesyn og samfunnssyn. Men norske lærere nektet å være med på en slik ideologisk omlegging av oppdragelsen, og kampen mellom okkupasjonsmyndighetene og lærerne kom derfor til å stå om hvilket budskap som skulle formidles til barn og unge fra katetrene i norske skoler. Boken gir en fremstilling av den dramatiske kamp som utspant seg mellom okkupasjonsmyndighetene og norske lærere under krigen. Her skisseres sentrale ideer i den autoritære pedagogikk myndighetene søkte å innføre og de ulike strategier okkupasjonsstyret tok i bruk for å realisere denne pedagogikken. Likeså gir boken en fremstilling av hvordan lærerne organiserte og gjennomførte sitt motstandsarbeid, og hvordan de sto mot myndighetenes forsøk på å nazifisere oppdragelsen til tross for fengslinger og deportasjoner. I etterkrigstiden ble lærernes kamp under andre verdenskrig for å bevare et demokratisk sinnelag hos den oppvoksende slekt, en viktig del av det ideologiske grunnlag for den videre utvikling av norsk skole.