Det norske spesialistregimet med utdanning og godkjenning av legespesialister ble skapt av Den norske legeforening i begynnelsen av 1900-tallet. I snart hundre år har foreningen – først med selvbestaltet myndighet, fra 1982 med delegert myndighet fra staten – tilrettelagt og administrert utdanningen, og godkjent spesialistene. Dette ga Legeforeningen stor makt og innflytelse i norsk helsevesen. Først i 2009 – etter flere år med påstander om at bukken passet havresekken – vedtok Stortinget at Helsedirektoratet skulle overta spesialistgodkjenningen. Legeforeningens tradisjonelle rolle opphørte da vedtaket ble iverksatt 1. oktober 2011. I stedet skal foreningen inntil videre gi sakkyndig bistand til Helsedirektoratet ved behandlingen av søknader om godkjenning av legespesialistene.

Denne boka er et viktig bidrag til norsk medisinsk historie og en banebrytende fortelling om det medisinske spesialistregimet i Norge. Med den legger forfatteren et grunnlag for en kunnskapsfremmende debatt om et felt der legeutdanning, profesjonsinteresser, medisinsk vitenskap og helsepolitikk har spilt sammen i et komplisert mønster, og som alt for lite har vært diskutert i offentligheten.