Cora Sandel er i dag ansett som en av de helt sentrale forfatterne i Norge på 1900-tallet. De upåaktede liv er den første artikkelsamlingen om hennes forfatterskap og springer ut av litteraturfestivalen Ordkalotten som ble viet Cora Sandel i Tromsø 2003. Sandel-kjennere fra Norge, Sverige og USA skriver blant annet om Sandels romaner og noveller, om mottakelsen av bøkene, om sensurinngrep i Alberte-trilogien under krigen, om Cora Sandels forhold til Tromsø og om hennes familiebakgrunn. Det er også første gang Cora Sandels sønn, Erik Jönsson, forteller om sin mor. Videre har tre kvinnelige forfattere bidratt med Cora Sandels innvirkning på deres forfatterskap. Cora Sandel har gitt oss en rekke fascinerende kvinne- og kunstner-portretter og viser en sjelden klokskap i å utforske sosiale relasjoner. Sentralt i forfatterskapet står også en outsider- eller eksilproblematikk, samt opprør mot konformitet og undertrykkelse. Cora Sandel var en stor stilist, en til tider impresjonistisk stil er koblet til en detaljrikdom og presisjon i uttrykket, ofte med en bittersøt ironi, som gjør at bøkene fortsatt er like aktuelle som da de kom ut for første gang. Cora Sandels debutroman Alberte og Jakob (1926) var en umiddelbar suksess. Trilogien om Alberte har siden kommet i mange utgaver. Romanen Kranes konditori (1946) ble dramatisert for scene, oppført som radioteater og filmatisert. Senest i 2001 turnerte Riksteatret med en nydramatisering av romanen. Kjøp ikke Dondi (1958), Sandels siste roman, har også blitt dramatisert. I samtiden var Cora Sandel vel så kjent for sine noveller, hun publiserte i en rekke magasiner, tidsskrifter og ukeblader, noveller som senere ble samlet i til sammen fire novellesamlinger, foruten den selvbiografiske boka med fortellinger Dyr jeg har kjent (1946). I 1973 ga Steinar Gimnes ut Barnet som elsket veier med noveller og fortellinger som ikke tidligere forelå i bokform.