De heftige årene
Norsk modernisme 1956–68
Når begynte norsk komponister med å slå håndflaten eller underarmen på pianotangentene? Hvem fikk koreaneren Paik til å komme til Oslo for å sage opp et piano? Når kom elektronisk musikk til Norge? Hvordan kunne jazzmusikere inspirere komponistene? Hvorfor begynte unge komponister i 1960-årene å bruke tonale melodier i stedet for tolvtonerekker? Det måtte et kupp til for at norsk musikkliv skulle åpne seg for den internasjonale modernismen. Året var 1959. Musikk av Stravinskij, Bartók, Schönberg og Webern var nesten ikke framført i Norge før godt etter andre verdenskrig. Det som ble oppfattet som modernistisk musikk på kontinentet, var fraværende fra norske konserter. Etter Ny Musikk-kuppet åpnet slusene seg, den nye musikken kom på programmet, og konflikten mellom tradisjonalister og modernister økte i intensitet. På noen få heftige år var forskjellene mellom norsk og internasjonalt musikkliv nesten visket ut. Forfatteren beskriver denne musikkhistoriske perioden og gir samtidig leseren eksempler fra litteratur, teater og bildekunst.
Dr.philos. Elef Nesheim er professor i musikkhistorie ved Norges musikkhøgskole. Han har vært ansatt ved Norges musikkhøgskole siden 1978, og tok sin doktorgrad i 2001 ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en rekke bøker og faglige artikler om musikkhistorie, komponister og musikere, dessuten populære innføringer om operetter, musikaler og operaer. Han skrev også de første norske bøkene om musikkformidling. Nesheim er en aktiv foredragsholder og foreleser, både ved nasjonale og internasjonale musikkutdanningsinstitusjoner – og for foreninger og lag.