Da Agnar Mykles roman Sangen om den røde rubin ble publisert i 1956, var det norske samfunnet preget av moralsk angst og opprør. Tegneserier som Fantomet og Hoppalong Cassidy ble oppfattet som voldelige. Men det som først og fremst utfordret var de nye fremstillingene av nakenhet og seksualitet. Den tradisjonell moralen var under angrep fra smusslitteratur, skjønnlitteratur og vitenskap.  Det var ikke bare menneskesyn, ytringsfrihet og moral som var under press, det dreide seg om en trussel mot selve samfunnsordenen. 
 
Da Norge mistet dyden er en ny fremstilling av et av de store slagene i kulturkampen på 1900-tallet. Mykle-saken blir her plassert i en bred idéhistorisk sammenheng. Samtidig kaster boken nytt lys over fremveksten av det liberale samfunnet i Norge.